Rapport og tanker fra Livet etter olje og gass-arrangementet 8. november

Kort rapport og tanker fra Livet etter olje og gass-arrangementet 8. november, på Storgata Camping, Tromsø. (Oppvarming til nasjonal klimaaksjon 20. november) - Les en personlig beretning 

Arrangørene bak fikk virkelig til et kjempefint arrangement i Storgata Camping onsdagen som var. Vi fra Framtiden i Våre Hender lokallag Tromsø gikk samlet bort. Selv var jeg ikke involvert i planlegginga, det var derimot Sigurd og Marie K.T. fra lokallaget, sammen med en rekke engasjerte folk og miljøorganisasjoner i Tromsø, deriblant André Frainer ved Latinamerikagruppen Tromsø, Ingunn Elstad og resten av Besteforeldrenes Klimaaksjon Troms, for ikke nevne sterke krefter i Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Spire, og andre enkeltpersoner jeg dessverre ikke kjenner. Vi fikk slampoetri av Ingvild Austgulen, sang av koret Ekko, konsert av tromsøbandet Gypsy Chicken, det var flinke teknikere, dyktige konferansierer osv. Jeg kunne bare dukke opp og ta innover meg hele kvelden.

ALVOR, SÅRBARHET OG GLEDE
Gjennom kvelden fikk jeg på ny kjenne på det dype alvoret i klimakrisen slik den bare får putre videre mens verden, Norge og Tromsø gjør halvhjerta forsøk på å skru ned varmekilden; nemlig gassbrenneren som fyrer under. Når man lar seg innse trusselen i dette alvoret får man vonde følelser, kanskje sinne og tristhet. Det krever kvelder som det her, hvor man på ny ser sannheten rett i øynene og snakker om den, for å vekke følelsene og engasjementet til live. I motsetning til å skrolle forbi dommedagsnyheter på nett med snikende angst, hadde vi ikveld et samhold, av mer enn 80 mennesker, i alle aldre! Sinne, som med alle følelser er sunne, og kan fortelle deg at du syntes noe er galt, at en grense har blitt tråkket over. Hvordan kanaliserer man det? Litt billedlig: mens olja pumpes opp, etterlater den seg masse ledig plass på bunnen av havet - der ja! Et trygt sted å sende de vanskelige følelsene. Mange klarer nok å leve lykkelige liv med det. Er du da helt ærlig og tro mot deg selv? Hva med å bruke det til å få til endring? Og det er da vi kommer tilbake til onsdagens kveld: Dette var en fin, veldig nødvendig ramme for viktige følelser, sammen med et kraftig budskap - la olja forbli liggandes!

FUNGERER DEMONSTRASJON SOM MIDDEL?
Når politikere handler på tvers av folk, Klimautvalget 2050 og en mengde rapporter fra FNs klimapanel - hva gjør vi som folk da? Dette spørsmålet startet tråden hvor publikum ble involvert i den avsluttende folkedebatten. Vi fikk høre fra en som drev aktivisme hver fredag på 80-tallet - selv om de ikke fikk stoppet det de ønsket å stoppe, nemlig Tromsøtunnelene, så ga det iallefall en mersmak, det må ha gitt ringvirkninger ut i det ukjente, masse oppmerksomhet til saken og hvem vet om dette ga grobunn for dagens sykkelkultur i byen? Én person med lang fartstid i oljebransjen ga oss sitt syn og hvorfor han hoppet ut. Modig. Flere meldte seg på folkepraten, og vi fikk blant annet et innblikk i en students snikende tvil når Equinor sponset karrieredagene, samt en følelse av håpløshet og lyst til å gi opp. Jeg syns det var veldig modig og rørende å vise sårbarheten og det såre i det hele, og dele disse tankene med alle. Godt å høre var det at vedkommende samlet motivasjon av kveldens folkemøte og takket alle som kom. Videre var det én stemme i salen som minte oss på at store sammfunnsomveltninger alltid startet i en liten forsamling, som den vi alle var på. Det var flere innlegg enn jeg kan oppsummere, som å bruke mindre penger, men avslutngsvis fikk vi en salve fra en dame om at det er i aktivisme og demonstrasjon at håpet ligger - det er alt vi har, og det funker, og vi må bare gjøre det, med et lurt blink til konferansier som starten tråden. Hva tenker du som leser dette her? Det var ei bare vanskelige temaer vi tok opp - kvelden inviterte til masse gode følelser! Vi fikk inspirerende slampoesi om bærekraft, koret Ekko ga oss nynnende melodier med fine budskap om naturen. Og når Gypsy Chicken avrundet kvelden blei det dans og moro foran scenen, og litt gynging og føtter i takt blant de som satt.

Med det takker jeg for arrangørene, og vi sees til den store nasjonale klimamarkeringen mandag 20. november kl 17 utenfor Tromsø domkirke!